Til Ofoten for å kjenne på go’foten

Ofoten som reisemål har kanskje havnet litt i skyggen av «storebror» Lofoten for mange som vil oppleve Nord-Norge på sitt aller beste. Men etter noen besøk her oppe i nord må jeg si at strekningen mellom Saltfjellet og Narvik virkelig er på min toppliste over ekstra gode bobilopplevelser.

Første gangen jeg besøkte Ofoten var da jeg reiste Norge rundt i tre måneder sommeren 2015. På tur nordover tok jeg ferge fra Bodø over til Moskenes for å oppleve Lofoten, før turen gikk videre til Vesterålen og Senja på veien mot Troms og Finnmark.

Etter mektige naturopplevelser lengst nord i landet var det lite som kunne trollbinde meg, tenkte jeg. Det måtte bokstavelig talt bli en nedtur å kjøre E6 nedover igjen. Trodde jeg. Inntil jeg kom til Ofoten. Så feil kunne man ta.

Siden den gangen har jeg besøkt denne delen av det praktfulle landet vårt flere ganger. Ikke bare på grunn av det storslåtte, fantastisk vakre landskapet, men like mye for å treffe noe av det rauseste, luneste og varmeste folkeferdet jeg vet om.

Fra Oslo til Saltfjellet er det bare drøye 100 mil. Men pytt, hva er vel det, når man reiser med verdens bredeste smil, og får sekken full av fantastiske opplevelser?

Uansett årstid er Norge et av verdens vakreste land å reise i, og Nord-Norge er intet unntak. Her i nord er det spennende, variert og en fryd for øyet rundt hver eneste sving. Så bli med meg på tur fra Saltfjellet og nordover til landsdelen jeg har blitt så ufattelig glad i.

Turen nordover er slående vakker, og det å kjøre bobil over Saltfjellet er alltid spektakulært, om det er solvarmt og sommergrønt eller kaldt med hvite, snødekte vidder. 

På turene mine nordover er det naturlig for meg å stoppe på Fauske. Her kjenner jeg folk jeg alltid gleder meg til å treffe. Dessuten er Fauske et trivelig lite tettsted med butikker, kaféer, restauranter og småbysjarm.

Nærmest midt i sentrum finner du en veldig bra bobilparkering. Her har jeg stått på flere av turene mine på vei nordover.

Et brennhett tips fra en god venn fører meg til Innhavet i Hamarøy, og fra Fauske tok det drøye halvannen time til jeg kom til en overraskelse av dimensjoner. Innhavet bobilparkering, tett på Sagfjorden. For en plass!

Og her, på denne praktfulle plassen, var det ikke bare landskapet og havet som bergtok meg. For hva skjedde? Jo, en mann ved navn Anders banket på bobildøra og spurte om jeg hadde lyst på nykokt uer til middag. Og jeg sa selvfølgelig ja takk, selv om jeg bare hadde kjent mannen i noen sekunder.

Det viste seg at denne trivelige karen holdt til på ei lita hytte ved siden av bobilplassen. Og ikke nok med det, dagen etter tok den godeste Anders meg med på en båttur utover vakre Sagfjorden, en tur jeg aldri i mitt liv kommer til å glemme.

På vei innover igjen nappet det til og med torsk på kroken. Opptil flere, faktisk. Anders inviterte til nok en makeløs middagsopplevelse denne kvelden. Herlighet, for noen folk jeg har truffet på turene mine!

Samme kvelden skulle jeg også få oppleve det turister fra hele verden reiser hit for å se. Jeg skulle bare ut av bobilen for å strekke litt på beina før jeg la meg, og møtte dette …

Hvis du først er i området og passerer Drag, ta deg en tur innom Nostalgimuséet til Kjell Arne Bredesen. Jeg lover deg en fantastisk tidsreise i et unikt museum bygget opp gjennom mange år av denne notoriske samleren, som selvfølgelig også er ivrig bobilentusiast.

Når du kommer til Hamarøy anbefaler jeg deg også å reise ut til Vestfjorden og besøke Hamsunsenteret. Et fantastisk flott museumsbygg med mye spennende historie om en av våre aller største forfattere. Og for meg var det naturlig å overnatte på Hamarøy fiskecamping, nærmeste nabo til senteret.

Jeg reiste også inn til Presteid, bare noen minutter fra senteret, og besøkte gården der Knut Hamsun trådte sine barnesko.

Fra Bognes tok jeg ferge over til Lødingen, og fant meg en fin plass ute på denne fine moloen utenfor dette lille tettstedet.

Så var jeg endelig klar for Narvik. Hadde gledet meg lenge.

Narvik ligger helt nord i Ofoten, og er nok mest kjent for sin dramatiske krigshistorie og de legendariske malmtogene til og fra Kiruna.

Da jeg kom til Narvik på bobilturen min i 2018 fant jeg meg en plass på bobilparkeringen midt i byen. Så ruslet jeg over torget og opp til Rallar’n Kro & Pub for å få meg litt mat, før en konsert jeg var invitert på i byens kulturhus.

Etter den deilige boknafisken var jeg klar for Kulturhuset. Der skulle jeg treffe Per Henrik Mørk, pappa’n til samboeren til broren til min samboer (puh!) etter konserten. Og det viste seg at dette arrangementet var en støttekonsert for Sjømannskirken, med innslag fra blant annet lokale revyartister, stand-up komikere, visesangere, jazzmusikere og koret Sangvirkelaget. En artig opplevelse!

Etter den stemningsfulle konserten møtte jeg Per Henrik og hans fru Kari. Og denne mannen viser seg å være en kapasitet av de sjeldne. Den tidligere snekkeren har en fortid som SV-politiker og varaordfører her i byen, og er sentral i mye av kulturlivet. Og han spiller kontrabass som en gud!

Per Henrik ville vise meg byen og gi meg et innblikk i Narviks dramatiske historie, så vi ble enige om å møtes ved krigsmuséet dagen etter.

En ny dag, og jeg var klar for å få et innblikk i Narviks krigshistorie. Innenfor dørene til Narvik Krigsmuseum møtte vi Ann Kristin Kristensen, som er koordinator og omviser her på muséet. Og krigshistorien jeg ble presentert gjorde et sterkt inntrykk. Det var voldsomt, det som skjedde her i Narvik under krigen.

Etter museumsbesøket viste Per Henrik meg rundt i byen og fortalte meg mer om Narviks historie, ikke minst fra rallartiden og byggingen av jernbanen. 

Dette var andre gangen jeg var i Narvik. Den første var i 2015, da jeg fikk med meg innspurten på sykkelrittet Arctic Race. Nå var jeg klar for å sette bobilsnuta sørover igjen. Takk for meg, Narvik!

På veien videre fra Narvik og sørover igjen ble det nok en ferge på turen mot Ballangen. Bare så det er sagt, fergeturene i dette mektige landskapet har en solid dose med gåsehudfaktor. Du er herved advart.

For meg har det alltid vært naturlig å ta en natt på Ballangen Camping, enten jeg kjører sørover eller er på vei nordover. En praktfull plass, tett på havet.

Jeg kan forsikre deg om at bobilturen videre sørover var like slående vakker. 

Om ikke så lenge kan vi forhåpentligvis igjen reise rundt på veiene med både bobiler og campingvogner. Det er bare å glede seg.

Og ta for all del turen nordover. Det skal jeg. Ingen tvil om det!