Tips til Norgesferien fra Geir Svardal

Vi vet! Valget er ikke særlig originalt. Men etter å ha frekventert Lofoten to somre på rad, er vi ikke i tvil. Øyriket er det perfekte reisemålet med bobil. I hvert fall for den som har turer til tinder som yndlingssyssel. I Lofoten møter du steile fjell som skyter opp av blått hav. De ligger gjerne som perler på en snor, og snora består av kritthvite sandstrender av det slaget man forundres over å møte på disse så lite badevennlige breddegrader. 

Ikke er de spesielt ruvende, fjellene – sjelden over tusen meter. Men bekymre deg ikke for det. De spanderer spektakulære opplevelser på vandrere som tar turen til toppen. For Lofoten er aldri så voldsom og vakker som sett i fugleperspektiv. Her er for øvrig et nett av godt skiltede stier, så man må slettes ikke være kart- og kompassbruker av larsmonsenske dimensjoner for å ta seg frem. Det holder å være i brukbar form og ikke bli svimmel på toppen av ei gardintrapp. Lofoten er ikke bare natur, men også kultur. Her finnes ruslevennlige fiskevær, kule campingplasser og ramsalte rorbuer med bobilplasser i storslagne omgivelser. 

Her finnes kunst i havgapet; gallerier, glassblåsere og museum. Mangt et trivelig spisested finnes selvsagt også, og mens vi er inne på det kulinariske – kjører du over Sakrisøy, så prøv for all del en fiskeburger hos Anitas Sjømat! Husk også at Lofoten for de fleste også innebærer en dag eller tre med kjøring. For oss som kjørte fra Nittedal ble ferden fra A og bokstavelig talt til Å i seg selv det aller beste ved reisen. Med Lofoten som prikken over i‑en.

Første året vi dro til Lofoten, unngikk vi Helgelandskysten og Steigen. I 2019 var imidlertid Steigen et hovedmål, basert på ryktene vi hadde hørt om en «ukjent perle», samt et værvarsel som tilsa at tiden nå var inne. Få utendørs turistattraksjoner er som kjent så attraktive når man helst vil være innendørs! Steigen består av ni tettsteder spredt over fastland, halvøyer og øyer. For mange er nok Engeløya hovedmålet. 

På Bø bobilplass står du enkelt og rimelig, med bølgesus og krigsmuseet Batteri Dietl som nærmeste naboer. Campingplass finnes på Røssøya, ikke langt unna. Det er uansett kort vei til en trivelig Jokerbutikk av krambutypen, og til ditto små kafeer og et gårdsbryggeri. Og på Steigens fjell belønnes du med en utsøkt utsikt over for eksempel postkortstranden Bøsanden og den eventyrlig mektige Lofotveggen. 

Men hva er ellers så spesielt med Steigen? Nettopp, det at ikke så mange som vet om plassen, eller ønsker/​gidder å ta avstikkeren dit, kanskje nettopp underveis til eller fra Lofoten. Steigen er like flott der, men forholdene er mindre og turistene langt færre.

Jotunheimen er jotnenes rike, men tilbyr også bobilturister mektige naturopplevelser. Fjellmassivet kan oppsøkes fra Valdresflya i øst, hvor det finnes campingplasser og fine muligheter for fricamping. Der kan man for eksempel gå velkjente Besseggen, eller vår favoritt – Knutshøe. Eller man kan ankomme nasjonalparken fra vest, der flere av fjellstuene – kanskje særlig Spiterstulen ved foten av Galdhøpiggen – har lagt til rette for besøk av rullestuer som ønsker fasiliteter som strøm, toalett og tømming. 

Det er nok i Jotunheimen vi har hatt våre aller beste bobilopplevelser på mikronivå. For knapt noe kan sammenlignes med å ankomme vårt mobile hjem etter en lang fjelltur, vrenge av seg svette sko og sokker, og fiske frem en kald øl som vi lar synke inn sammen med dagens langstrakte opplevelse. Og etter en dusj blir det blått liv i blussene. En middag tar form mens vin luftes. Støle av steg, og stinne av og god mat og drikke, blir kvelden gjerne kort og natta lang, før vi igjen våkner opp til dagens første kaffekopp og snart pakker for en ny utflukt.