Vestlandet – et mangfold av opplevelser!

Etter sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane ble Vestland et fylke fra 1. januar 2020. Det nye fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til de nye fylkene Viken og Innlandet og Vestfold og Telemark. Men for meg er Vestlandet fortsatt hele den vakre kysten vi har mot vest, fra Egersund til Ålesund.

Jeg har besøkt denne vidunderlige kysten med bobil ved flere anledninger, og det er ingen tvil om at enkelte vestlandsopplevelser har festet seg ekstra godt til netthinna. Og det er de stedene og øyeblikkene jeg gjerne vil dele med deg.

Denne reiseruta er på rundt 100 mil, og er sammensatt av flere av turene mine til fantastiske Vestlandet.

Fra Stavanger til Sæbøvik tar det mellom 3,5 og 4,5 timer å kjøre, alt etter hvilken vei du velger. Og grunnen til at jeg ville innom dette lille stedet på Halsnøya var historien jeg hadde hørt om landsbyens borgemester.

Det var litt grått og kaldt da jeg en lørdag ettermiddag høsten 2017 svingte inn på den flotte bobilparkeringen ved gjestehavna her i Sæbøvik. 

Jeg fikk parkert bobilen og hastet av gårde for å rekke «Buketten — en lur butikk» før den stengte. Jeg hadde nemlig hørt rykter om at selveste borgemesteren drev denne sjappa. Og jeg rakk bare så vidt å sette foten i dørsprekken før butikkinnehaveren låste døra for helgen.

Og her, bak disken i denne innholdsrike butikken med alt hva hjertet begjærer av interiørting, traff jeg borgemesteren. Eller Zelveste Jostein Tvedten, som det viste seg at han het.

- Velkommen til Sæbøvik, den lille koselige plassen vår, som fikk landsbystatus for 25 år siden, godkjent av Kongen. Og da vi ble landsby tok jeg tittelen som borgemester, fortalte Zelveste. 

Før jeg forlot borgemesterens lure butikk fortalte han meg mer om den koselige landsbyen, de få butikkene, det lille kjøpesenteret, puben i samfunnshuset, landsbyens eneste restaurant og hvor man kan reise for å handle litt edlere dråper, nemlig til Husnes — fortsatt på Halsnøya. 

Det tar rundt halvannen time å kjøre fra Sæbøvik til Bømlo, en liten ferjetur inkludert. Vår tur til Bømlo skjedde i 2015, og et par bruer vi passerte ga oss et overblikk over hva som ventet oss på disse vakre øyene. 

Bømlo er en øykommune sør i Hordaland med over 11.000 innbyggere, og kommunen består av flere øyer og holmer. GPS’en førte oss helt frem til gjestehavna på Finnås, nemlig Kulleseidkanalen Gjestehamn. Et praktfullt møtested for både lokalbefolkningen og tilreisende fra alle verdenshjørner.

Øysamfunnet er gjennomskåret av to kanaler, Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen, begge bygget midt på 1800-tallet for å gjøre det lettere for alle som drev med vårsildfisket ved å åpne mellom øst og vest. Begge kanalene benyttes i dag av småbåttrafikken.

Når vi først skulle passere Bergen måtte vi selvfølgelig en tur innom fisketorget i byen som er omgitt av disse syv fjellene alle snakker om. For reisemålet denne gangen var egentlig ikke Bergen, men fjordene innenfor. 

Så gikk turen østover mot Voss og videre til Gudvangen. Fjellene ble høyere og dalene dypere da vi kom til Vang Camping. Mektig natur, som gjorde sterkt inntrykk på oss byboere. Og her langs E16 og mellom to enorme fjell fant vi Vang Camping på Gudvangen i Nærøydalen. 

Da vi var her denne sommeren i 2015 hadde Vang Camping 12 utleiehytter og 35 plasser med strøm til sånne som oss. Et utrolig velstelt og pent sted, og vi merket godt at denne plassen hadde engasjerte eiere som var opptatt av gjestenes ve og vel.

Da vi nærmet oss Sogndal kom vi til Kjørnes Camping, som lå praktfullt til helt nede ved Sognefjorden. Sogndal har visstnok ikke bystatus, men tettstedet så ut som en liten by for oss. 

Denne plassen ble kåret til landets beste campingplass i 2014 av Norsk Bobil og Caravanklubb. Lett å forstå, for her traff vi engasjerte folk som tenkte nytt og forvaltet livsprosjektet sitt på en imponerende måte. Her var alt velstelt og godt organisert, og santitærbyggene var av topp kvalitet. 

«Er det mulig!?», var de eneste ordene vi fikk ut av oss på veien mot Førde langs Jostedalsbreen og Jølstervannet. Vakkert! Og vi stoppet i Naustdal for å spise ferske raspeballer til en litt sen frokost, mens vi nøt Førdefjorden og utsikten. 

Loen neste, ei bygd som ligger ved Lobukta innerst i vakre Nordfjord. Og da jeg kom hit høsten 2017 var det blant annet for å teste den da nye gondolbanen Loen Skylift, som klorte seg fast til det bratte fjellet bak Skylift-huset. 

Høyt hengende i gondolen på vei oppover overvant jeg høydeskrekken, og knipset i vei, mens jeg så paraglidere hive seg utfor stupet og sveve forbi meg.

På toppen betraktet jeg utsikten med skjelvende bein på terrassen over Hoven restaurant. Dette er visstnok en av verdens bratteste pendelbaner.

Trygt nede i Loen igjen gikk turen utover de smale veiene langs Lovatnet. Og ytterst på en odde lå plassen som så mange hadde anbefalt meg, Sande Camping. Et virkelig praktfullt sted.

Utover kvelden hørte jeg noe som minnet om kuer som rautet. Det skulle vise seg å være lyden av hjortebukker som ropte og kommuniserte med hverandre mellom fjellene på hver side av Lovatnet. Hjorterautinga formelig runget mellom fjellene. For en opplevelse! 

Fra Loen til Kråkenes fyr er det drøye to timer å kjøre, og på turen i 2015 reiste Pia og jeg innom Florø for en kaffe på brygga, før vi satte bobilsnuta mot Måløy og fyret langt der ute.

Her ute i havgapet slo vi oss til ro for natta. Det ble fricamping på oss. Og de voldsomme naturkreftene røsket og rev i bobilen. En sterk, intens og fin opplevelse.

Jeg kom til Hareid for å treffe bobilentusiasten Ingar på bobilturen min høsten 2017. Og den godeste Ingar ville gjerne vise meg Nasjonalmonumentet ved Hjørungavåg, et minnesmerke for det som skal ha vært Norgeshistoriens største sjøslag. Og året var 986. 

- Stranda er stappfull av glade badegjester når sommersola er på sitt varmeste, fortalte Ingar. 

Han fortalte meg også at bobilfolket her i distriktet stort sett velger å trille rundt i dette område av Norge med bobilen, et landskap som er så mangesidig, variert, vakkert og dramatisk at man kan kjøre bobil her et helt menneskeliv, og fortsatt ha mange uoppdagede perler man ikke har besøkt.

Reiser du fra Måløy via Spjelkavik mot Geiranger tar det rundt tre timer. Og kanskje du også vil svinge innom landets vakreste by på veien, selveste Ålesund, når du først er her.

Selv kom vi via spektakulære Trollstigen, da vi en sommerdag i 2018 svingte ned de bratte bakkene mot Geirangerfjorden. Og det lukta svidde bremseklosser da vi endelig fant oss en plass helt nede ved vannkanten på Geirangerfjorden Feriesenter.

Geirangerfjorden er en av Norges mest besøkte attraksjoner og strekker seg 15 km mellom Hellesylt og Geiranger. Den er nær 260 meter på det dypeste, mens fjellene rundt strekker seg opp mot 1600 – 1700 meter over havet. 

Geiranger er noe av flotteste landet vårt har å by på. Ikke rart turister fra hele verden ønsker seg hit. Men i sommer har vi verdens vakreste ferieland for oss selv. God tur!

Dette var en liten smak av fantastiske Vestlandet. Takk for følget. Gleder meg stort til å reise hit igjen. Og ganske sikkert allerede i sommer.